Plansaken
Før og etter
Fra lukkede og høye fasader til et åpent Kulturtorg.
Fra introvert kjøpesenter og uteområder dominert av overflateparkering til åpen bystruktur med levende gater, parker, torg og plasser.
Fra næringspark til et åpent Mølletorg og hjertet i Lilleakerbyen.
Fra parkeringshus til handlegate med et mangfoldig tilbud.
Fra tomme gater til levende byliv.
Fra parkeringsplass til nabolagsgate.
Fra næringspark og parkering til boliger og elvepark.
Lilleakerbyen tidslinje
Lilleakerbyen tidslinje
2.Q 2021
3.Q 2021
3.Q 2021
4.Q 2021
2.Q 2022
3.Q 2022
Med omtanke for hver enkelt og hver meter
Planen for Lilleakerbyen skal sikre en helhetlig og bærekraftig utvikling av området, tilpasset fremtidens samfunnsutvikling. Med utgangspunkt i myndighetenes ønsker om fortetting rundt knutepunktet Lysaker har vi utviklet en plan som skal ivareta et helhetlig byplangrep med bilfrie gater og Lysakerelva som premiss for utforming av uterom.
Utviklingen av Lilleakerbyen er allerede i gang med etablering av hagen på Fåbro, nye parker, byrom og bygging av boliger. Det vil hele tiden komme nye bygg, aktiviteter og funksjoner. Ny arealbruk blir fastsatt gjennom nye reguleringsplaner som utvikles sammen med Bærum og Oslo kommune i tråde med vanlig plan – og byggesaksprosesser.
Å skape noe sammen
Vi ønsker å ta vare på kvaliteter og verdier i området samtidig som vi utvikler Lilleakerbyen. Dagens brukere kjenner området godt og er naturlige deltagere i utviklingen av området. Vi ønsker derfor å ta med deres perspektiv fra start.
Vi har snakket med både lokalbefolkningen, lokalt næringsliv, lag og foreninger. Hva de liker og ikke liker med området i dag, hva folk savner og idéer til forandring. Vi er sikre på at det blir bedre når alle får mulighet til å delta med egen innsikt og engasjement.
Barn og unge
Det har blitt gjennomført et spesialtilpasset opplegg for å sikre at vi får innspill fra barn og ungdom på deres premisser.
Vi ønsker å skape et godt og inkluderende oppvekstmiljø.
Dagens unge blir tross alt Lilleakerbyens «superbrukere».
Lilleakerbyen – steg og steg
Stedsutvikling er ikke noe som skjer over natten. For å forstå hvilke områder og byrom som egner seg for ulike type tilbud og funksjoner, prøver vi oss frem med midlertidighet som metode. Det er også en fin måte å tilføre tilbud før de kan etableres permanent.
Dette skaper både dynamikk og mangfold. Selv om mange steder står seg i århundrer, er byens innhold og funksjoner i stadig endring.
FAQ
Trikken og overgangen er Sporveien sitt ansvar, men vi har foreslått en løsning for Sporveien som innebærer en bomfri overgang og omlegging av hele situasjonen rundt trikken.
Vi mener dette vil redusere køer og skape en mer oversiktlig situasjon på Lilleaker.
For å få til det, må trikkelinjen flyttes ned i terrenget over en ganske lang strekning, og da vil den kollidere med Granfosstunnelen.
CC Vest skal i praksis flytte et par hundre meter lenger sør. Senteret vil gjenoppstå i en mer åpen form som vil bidra til å knytte funksjoner for effektiv hverdagshandel sammen med yrende gateliv, kaféer, restauranter, kultur- og opplevelsestilbud. Det vil bli like enkelt å parkere og handle.
Planene for det nye handelstilbudet er fortsatt under utarbeidelse, men det vil høyst sannsynlig være et bredt handelstilbud også inne.
Elva og naturen rundt er en fantastisk ressurs som skal bevare sine kvaliteter gjennom en ansvarlig balanse mellom naturvern og rekreasjon. Dette ivaretas av Naturrestaurering som er et fagmiljø med utspring fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU).
Trehusrekka er et område som skal utvikles rundt Lilleakerveien 2, inntil Lysakerelva. Her vil det bli flere kaféer og restauranter, kultur- og aktivitetstilbud for både store og små.
For å få lov til å starte den formelle prosessen med utarbeidelsen av en ny plan for området krever kommunene at man har et planforslag hvor bygg, gater og byrom er tegnet inn på kart. Utkastene til plan som ble fremlagt tidlige er derfor å anse som en visjon for området, altså et utgangspunkt for den videre prosessen.
Planprosessen vil i praksis ta minimum to år.
Ca. 300 mål. Dette er ca. like stort som hele Bjørvika (inkl. Sørenga og Barcode).
Foreløpig anslag ligger på ca. 15 milliarder kroner.
Lilleakerbyen blir i hovedsak bilfri, men det skal være like enkelt å komme hit med bil. Parkering vil foregå under bakken.
Dagens struktur er stedvis til hinder for en helhetlig byutvikling. Den ble skapt for biler, ikke mennesker. Vi vil lage torg og legge butikkene og serveringen på gateplan. Da må noen bygg vike. Hvor mange er ikke bestemt. Vi er derimot svært bevisste på material- og ressursbruk, og hvordan dette påvirker miljøet. Vi jobber derfor aktivt med et ambisiøst prosjekt for oppsirkulering av bygningsmaterialer.
Ler mer om oppsirkulering her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Upcycling
Våre analyser har identifisert at det er behov for en barneskole med flere parallelle klasser. Utdanningsetaten er varslet om planene for boligutvikling og befolkningsvekst i Lilleakerbyen. Boligtallene vil inngå i neste boligbehovsplan som revideres annet hvert år. Vi har utarbeidet og presentert et forslag til løsning for skolesituasjonen og er i dialog med Utdanningsetaten.
I samråd med regulerende myndigheter har vi enkelte steder tatt med tilstøtende eiendommer for å sikre mulighetene for en helhetlig plan. En eventuell omregulering vil ikke påvirke grunneiers råderett over eiendommen.
Alle naboer vil underrettes om prosessen i henhold til gjeldene retningslinjer i Plan- og bygningsloven. I tillegg vil vi invitere til flere medvirkningsaktiviteter. Oppdatert informasjon om disse aktivitetene finner du her på mustadeiendom.no.
Vi har holdt til på Lilleaker siden 1875, og er svært opptatte av å bevare både historiske bygg og industrielle spor. Vi har for øvrig tett dialog med både Byantikvaren, lokalhistorikere og lokalbefolkningen generelt.
Samfunnet vårt ønsker fortetting rundt knutepunkt. Dette handler om å samle folk for å redusere transportbehov – og dermed også miljøbelastninger. Fortetting sikrer også god samfunnsøkonomisk utnyttelse av infrastruktur og samfunnsfunksjoner. Lysaker er Norges 3. største kollektivknutepunkt, og vil med Fornebubanen bli enda viktigere. Det å bygge i høyden er et viktig virkemiddel for å skape fortetting og det vil også finansiere utviklingen av området, med ulike kollektivtiltak, gater, torg og øvrig tilbud til lokalbefolkningen.
For en mest mulig skånsom byggeprosess, vil vi isolere områdene der det skal bygges og dermed sikre bruken av området kan foregå mest mulig uforstyrret også i byggeperioden.
Nei. CC Vest vil holde åpent mens det nye handelsområdet utvikles.
Trehusrekka planlegges nå først gjennomført etter at utbyggingen av Fornebubanen er er gjennomført. Opprinnelige var Trehusrekka planlagt ferdigstilt i 2021, men det har vist seg at byggearbeidene tilknyttet Fornebubanen nå vesentlig vil redusere adkomst og tilgjengelig..
